Den europeiske union er i ferd med å sette opp en helt ny regulator for å få et bedre grep om kryptovaluta og dens industri. Denne regulatoren vil være ansvarlig for hele unionen.
En del av bekjempelse av hvitvasking av penger
Regulatoren, som ennå ikke er utnevnt, må falle inn under AML, en forkortelse for anti-hvitvasking. Dette er en bred pakke med EU-politikk mot hvitvasking av penger. AML inkluderer også Markets in Crypto Assets-pakken og den kontroversielle Transfer of Funds-reguleringen.
I juli i fjor delte EU-kommisjonen et forslag til det sjette AML/CFT-direktivet, eller AMLD6. Det europeiske råd la ut sin versjon i juni. Etter sommerpausen i august er det Europaparlamentets tur. Etter godkjenning skal de tre EU-organene forhandle om selve gjennomføringen.
Enighet om ånd av kryptovalutalovgivning
De tre instansene ser ut til å være enige om retningen den nye lovgivningen bør ta, nemlig reduksjon av hvitvasking av penger gjennom direkte tilsyn med kryptoselskaper i EU.
Europaparlamentet har faktisk alltid vært det mest aggressive av de tre organene når det gjelder regulering av kryptovalutaer. Det er derfor lite sannsynlig at parlamentet vil motsette seg opprettelsen av en ny kryptoregulator.
Kryptoselskaper blir leverandører av finansielle tjenester
Regulatoren, også kalt «Anti-Money Laundering Authority» eller «AMLA», vil i det minste kontrollere «risikofylte» kryptoselskaper direkte som finansielle tjenesteleverandører. Det er i hvert fall hva kommisjonens og rådets versjoner som er sendt inn sier.
«Tilsyn på EU-nivå som består av en nav-og-eiker-modell – dvs. tilsynsansvarlig på EU-nivå som er kompetent for direkte tilsyn med visse finansinstitusjoner (FIer), indirekte tilsyn/koordinering av andre FIer, og en koordinerende rolle for tilsyn med de ikke – finanssektoren som et første skritt.
Fra medlemsland til Europa
En grenseoverskridende veileder endrer mye på dagens situasjon. Tidligere AML-direktiver fra 2015 og 2018 satte standarder for medlemslandene for å samle inn og gjøre tilgjengelig data, for eksempel informasjon om reell eierskap til selskaper.
Tenk for eksempel på hvordan Nederland krever at alle kryptoselskaper har en (betalt) registrering hos De Nederlandsche Bank. For å komme inn i dette registeret, må selskaper overholde et spesifikt sett med regler, som kun gjelder for kryptoselskaper som ønsker å tilby sine varer i Nederland (så dette gjelder også internasjonale selskaper som Binance).
Andre land har andre regler, så kryptoselskaper må gjøre en separat søknad i hvert EU-land.
Bra for europeiske kryptobedrifter
De juridiske avdelingene til de ulike kryptoselskapene jobber overtid på grunn av fragmenteringen, i hvert fall hvis de ønsker å gjøre forretninger i andre europeiske land.
I så måte virker det bedre for kryptoindustrien at det blir én regulator i Europa, i stedet for at hvert land har sin egen regulator. Hvorvidt det er bra eller dårlig avhenger også av kravene og kostnadene.
AMLD5 uttalte at medlemsland bør behandle kryptobørser som finansinstitusjoner. Men den gjennomføringen ble overlatt til medlemsstatene. Noen land tolket disse reglene annerledes enn andre. Nederland var som alltid klassens flinke gutt, og gjennomførte raskt registreringen hos DNB.
Ventende forhandlinger
Det er ennå ikke 100 % klart når den nye europeiske veilederen kan starte. Dette avhenger av forhandlingene mellom Europaparlamentet og de påfølgende trilogene der kommisjonen er involvert. Gjennomføringen av forskriften, herunder bemanningen av tilsynsorganet, vil ta årevis. Men det virker liten tvil om at en slik regulator kommer uansett.
